Kirken med de åpne dørene

Metodismen kom til Trondheim tidlig på 1880-tallet. Menigheten ble stiftet i 1881 med 24 medlemmer, og etter en periode i leide lokaler forskjellige steder i byen kjøpte den et kirkebygg i Krambugata. Den opprinnelige trekirken ble etter hvert for liten for en stadig voksende menighet, og dagens kirkebygg i armert betong ble innviet 21. juni 1925.

I dag er vi en inkluderende og trygg menighet og har åpne hjerter, åpne sinn og åpne dører som grunnpilarer i vårt arbeid.

Åpenhet og ikke minst åpne dører har vært en rød tråd
- i menighetens og i kirkebyggets historie:

• 6. februar 1917 åpnet det første samepolitiske møtet i Norden, i Krambugata, i den gamle trekirken. Dette møte ble det historiske grunnlaget for fastsettelsen og feiringen av den samiske nasjonaldagen 6. februar hvert år, og dette stedet blir jevning omtalt som «Samefolkets Eidsvollsbygning». Utenfor kirken ligger Elsa Laula Renbergs plass, kvinnen som fikk ja hos Metodistkirken da hun trengte et lokale der samer fra Norge og Sverige kunne samle seg.

• Under 2. verdenskrig, etter at okkupasjonsstyrken hadde konfiskert synagogen i Prinsens gate i april 1941, hadde den jødiske menigheten i Trondheim hemmelig synagoge på kirkeloftet i Metodistkirken fram til massedeportasjonen av jødene høsten 1942 og de fleste flyktet til Sverige. Mange av det mosaiske trossamfunns liturgiske gjenstander, blant annet torarullene, ble berget ut av synagogen før konfiskeringen og skjult på loftet i kirken gjennom resten av krigen. Disse hellige gjenstandene ble etter krigen tilbakeført til de i den jødiske menigheten som overlevde og vendte tilbake til Trondheim og synagogen i Prinsens gate.

• Høsten og vinteren 1944-1945 åpnet kirken nok en gang dørene, da for tvangsevakuerte flykninger fra det nedbrente Finnmark og Nord-Troms. 15-17 000 mennesker ble sendt i transitt gjennom Trondheim dette siste året av krigen, og mange av disse overnattet i kortere eller lengre perioder både i kirkesalen og menighetssalen i underetasjen på vei mot mer permanent flykninginnlosjering sørover i Norge.

• Tidlig på 1990-tallet var det igjen flykninger som hadde behov for et trygt sted. Krig raste på Balkan etter Jugoslavias fall, og Kosovo- og Makedonia-albanere søkte kirkeasyl over hele Norge. I kirkens underetasje bodde det to familier, hver med fem barn, det meste av året 1993. Kirkeasylet ble avsluttet med det såkalte juleamnestiet i 1993, og begge familiene fikk etter hvert permanent opphold i Norge, selv om de opprinnelig hadde fått avslag på sine asylsøknader.