Hva skjer når kirken går ut av kirken?

I september møttes åtte unge ledere fra Danmark og Norge i København for å tenke nytt om det å være kirke, dele troen og utforske hva det vil si å leve helhjertet.

Når det store Halloween-showet med parade, skummel pynt og grøss inntar gågaten i Vejle, står det en kiste midt i Metodistkirken i byen. Utenfor venter barn og voksne på det store opptoget. Inne kan barna tegne på kisten mens presten forteller om døden og om hva som skjer i en begravelse. Det serveres kaffe og snacks, og det blir samtaler om noe vi ellers sjelden snakker om.

Det er kanskje ikke det første man ser for seg når man tenker på kirke.

Men det er nettopp poenget.

For hva skjer når kirken våger å gå nye veier?

Det spørsmålet sto i sentrum under en intensiv helg i september, da åtte unge ledere, fire fra Danmark og fire fra Norge, møttes i København for å tenke nytt om kirke, snakke om hvordan de kan dele troen på Jesus med andre, og utforske hva det vil si å leve helhjertet.

De åtte deltar i NY KIRKE, som har pågått siden begynnelsen av august. Hver uke møtes de for å dele liv og be sammen med utgangspunkt i en rekke spørsmål. Én gang i måneden får de undervisning av ledere fra Skandinavia og Europa, som deler erfaringer fra nye trosfellesskap og menigheter som prøver å gå nye veier.

Helgen rommet både undervisning, bønn, lovsang og fellesskap, men også besøk hos mennesker som allerede er i gang med å tenke nytt om kirke.

Kirke på kafé

Et av stoppene var Café Sweet Surrender på Vesterbro. Kafeen ble startet av Greve Frikirke, som tilhører Nasareerens kirke, med en visjon om å skape et nytt trosfellesskap.

I starten var tanken blant annet å nå unge i området, men det viste seg at særlig småbarnsmødre ble faste gjester på kafeen. Underveis måtte teamet justere forestillingene sine om hvem tilbudet skulle være for. Det viste seg nemlig at det først og fremst var de mange frivillige på kafeen som kom tett på troen.

Kirkens prest, Kaj Ove Bollerup, fortalte åpent om både oppturer og nedturer: om utskiftninger i lederteamet, om ideer som fungerte og ideer som ikke gjorde det, og ikke minst om arbeidet med å bygge relasjoner og skape rom der troen på Gud kan bli en naturlig del av samtalen.

Dette kjennetegnet flere av fellesskapene de unge møtte i løpet av helgen: Man begynner ikke nødvendigvis med et ferdig svar på hvordan kirken skal se ut. Man prøver seg fram.

Kirke midt i byen

I Vejle er utgangspunktet et annet. Midt i byen ligger en vakker, gammel metodistkirke. Men selv om bygningen har mange år på baken, vil menigheten være alt annet enn en kirke som lukker seg om seg selv.

Vi fikk besøk av presten Anne Thompson, som fortalte hvordan kirken gjennom et tett samarbeid med byens butikker og kulturliv gradvis har blitt oppfattet som en ressurs og samarbeidspartner. Kirken blir invitert med når det skjer noe i byen.

Slik får de også løftet fram sine tre satsingsområder: et sunt trosliv, barn og familier, og sosialt arbeid.

Samtidig har de våget å prøve nye måter å være synlige på. Halloween-arrangementet som ble omtalt innledningsvis, er et godt eksempel.

Halloween virker kanskje som et uvanlig utgangspunkt for en samtale om tro. Men kirken tar utgangspunkt i noe folk allerede er opptatt av, og skaper et rom der det er naturlig å snakke om det.

Spiss ørene

Tankegangen har mye til felles med Fresh Expressions of Church, ofte forkortet FreshX.

FreshX har hatt stor innflytelse på hvordan blant andre Metodistkirken og Church of England arbeider med å bygge bro mellom mennesker og det kristne budskapet. I Norge kalles dette «Kirke på nye måter». I Danmark brukes navnet «Kirke på Vej».

Nina Leinum Nørgaard, som arbeider med Kirke på Vej i Roskilde stift, ga mange eksempler på utradisjonelle initiativer. Enda viktigere var det at hun pekte på en mulig vei fram mot nye trosfellesskap:

Først lytter man til Gud, til nærmiljøet og til menneskene man møter.

Deretter begynner man å handle sammen ut fra det man har hørt.

Først da kan man gradvis bygge et fellesskap med Kristus i sentrum, et fellesskap der alle er underveis.

De prøvde noe nytt

Emilie Holm og Christoffer Madsen ga gruppen enda et perspektiv da de fortalte om erfaringene med å starte det nye gudstjenestefellesskapet Golgatha på Frederiksberg.

De delte visjonen, vurderingene og utfordringene de hadde møtt underveis, men også gleden ved å ta ansvar og våge seg inn i noe som ennå ikke finnes. For når man prøver noe nytt, møter man gjerne skepsis. Noen forstår ikke prosjektet. Andre synes kanskje det blir for annerledes. Og noen ganger er det rett og slett krevende å holde fram.

De løftet fram noe som gikk igjen flere ganger i løpet av helgen: fellesskap og bønn. En god idé er viktig, men nye fellesskap skapes ikke av ideer alene.

Gospel, brunsj og et blikk inn i maskinrommet

Helgen ble avsluttet i Solrød Frikirke med gospelbrunsj i et fullsatt samfunnshus. Det ble servert en deilig brunsj, akkompagnert av livlig gospelmusikk og en sterk preken om fellesskap ved menighetens prest, Mai-Brit Tvilling.

Solrød Frikirke startet som en menighetsplanting fra Jerusalemskirken i 2005. Siden har menigheten arbeidet for å være en kirke nær mennesker som ikke nødvendigvis har kirkelig bakgrunn.

Etter gudstjenesten fikk vi et innblikk i det man kan kalle menighetens åndelige maskinrom. Ledergruppen fortalte åpent om erfaringer, kamper, utfordringer, gleder og visjoner.

For deltakerne ble dette enda et eksempel på at kirken ikke trenger å ta utgangspunkt i spørsmålet:

Hvordan får vi flere mennesker inn i kirken?

Et bedre spørsmål kan være:

Hvordan kan vi være kirke sammen med mennesker der de allerede er?

Ingen fasit

Etter tre intense dager med mange inntrykk, ulike mennesker og forskjellige måter å gjøre ting på, var det ingen ferdig oppskrift å ta med hjem.

Og det var nettopp poenget.

Café Sweet Surrender, Metodistkirken i Vejle, Golgatha på Frederiksberg, Kirke på Vej og Solrød Frikirke er svært forskjellige. De arbeider i ulike sammenhenger, henvender seg til ulike målgrupper og har forskjellige erfaringer.

Men noen fellestrekk ble tydelige.

De skaper åpne fellesskap der mennesker kan kjenne seg velkomne.

De tar kirken med ut i byen og lokalsamfunnet.

De oppsøker mennesker som vanligvis ikke går i kirken.

Og de forsøker å forene levende tro med fellesskap og sosialt engasjement.

Kanskje handler det ikke først og fremst om å finne den perfekte nye måten å være kirke på, men om å våge å begynne et annet sted.

Ved å lytte.

Ved å be.

Ved å gå ut.

Og ved å være åpen for å oppdage hvor Gud allerede er i virksomhet.

Christian Alsted